Klima og helse

Vi gjør vårt beste for å orientere oss mot de store, for oss spesielt relevante, målene til FN, “FNs bærekraftmål”.

FN-mål nr. 3 lyder: “God helse og livskvalitet”. Dette er på sin side en umiddelbar forutsetning for det målet som er spesielt relevant for helsebransjen, FN-mål nr. 12: “Ansvarlig forbruk og produksjon”. Hvorfor? Fordi et bærekraftig forbruk har umiddelbar innvirkning på vårt klima – og det er den sentrale gjenstanden for FN-mål nr. 13: “Stoppe klimaendringene”!

Det er etterhvert svært godt dokumentert gjennom systematisk forskning at klimaendringene har umiddelbar innvirkning på menneskers helse. I denne forbindelse er resultatene som er dokumentert i den store, aktuelle studien som i 2021 ble publisert i det renommerte vitenskapelige tidsskriftet “The Lancet”, der mer enn 30 uavhengige, tverrfaglige institusjoner under medvirkning av FN-organisasjoner gav sine bidrag.

Dermed anses sammenhengen mellom klimaendringene og en økning av helserisikoer med signifikant høyere dødstall som entydig bevist.

Et vesentlig resultat i Lancet-studien er like skremmende som den er oppmuntrende: Gjennom en konsekvent klimapolitikk kan fram til 2040 hvert år ca. 165.000 for tidlig døde unngås bare i Tyskland. Vi gjør vårt beste for å orientere oss mot de store, for oss spesielt relevante, målene til FN, “FNs bærekraftmål”.

Klimaendringer: Menneskers helse og økende risikoer

Følgene av klimaendringene er en høyere global gjennomsnittstemperatur, flere hendelser med ekstremvær som tørke eller stor nedbør og den fare for ernæringssikkerheten som er forbundet med dette, forsuring av havene, og i tillegg noe som berører oss mennesker direkte: En økning av helserisikoer.

WHO går ut fra at klimaendringene på verdensbasis vil forårsake ca. 250 000 ekstra dødsfall per år i tidsrommet mellom 2030 og 2050. De direkte kostnadene til helseskadene frem til 2030 estimeres til 2–4 milliarder US-$ per år (WHO pressemelding, 27.06.2018).

Klimaendringer, helse og hyppigere hjerte- og karsykdommer

Økende termiske belastninger (hetebølger) er blant de direkte og umiddelbare følgene av klimaendringene; disse gir betydelig økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer (hjerteinfarkt, slag) eller sykdommer i luftveiene. Til de sårbare gruppene av befolkningen hører eldre mennesker og mennesker med tidligere alvorlige sykdommer. Men også små barn er i faresonen.

Det renommerte medisinske fagtidsskriftet “The Lancet” publiserer hvert år en rapport om sammenhengen mellom helse og klimaendringer, en rapport som utarbeides i et uavhengig, tverrfaglig samarbeid mellom 35 akademiske institusjoner og FN-organisasjoner. Ifølge disse økte i tidsrommet mellom 2000 og 2018 dødeligheten i forbindelse med hete med 53,7 % og nådde i 2018 et høydepunkt med 296 000 døde på verdensbasis. Flertallet av dødsfallene fant sted i Japan (14 200 døde), i Kina (62 000 Tote) og i India (31 000 døde). Men det var likevel Europa som ble rammet hardest (104 000 døde, herav 20 200 døde i Tyskland).

Den ekstreme hetebølgen i 2003 (juli og august) krevde 70 000 offer i Europa. Bare i måneden august oppstod det ca. 45 000 dødsfall mer enn normalt.

Forskere går ut fra at hetebølger vil oppstå oftere og med større intensitet. Ifølge WIdO Report “Klima og helse” må man i Tyskland frem mot slutten av århundret regnet med gjennomsnittlig 4 hetebølger med tilsammen 23 hetedøgn i året.

I henhold til statusrapporten „Klimaendringer og helse“ fra Robert-Koch-Institut anslås det at ved en gjennomsnittlig global temperaturøkning på 1 °C vil det på verdensbasis finne sted 350 000 flere dødsfall enn normalt på grunn av varmebetingede kardiovaskulære eller respiratoriske helseproblemer.

Hvordan klimaendringene påvirker helse og infeksjonssykdommer

Klimaendringene gjør det lettere for mange infeksjonssykdommer å spre seg. F.eks. Forventer man en økning av infeksjoner knyttet til næringsmidler. I henhold til RKI går estimeringer på grunnlag av vitenskapelige studier og modellberegninger ut fra at en gjennomsnittlig temperaturøkning på 1 °C vil føre til en økning på 4–5 % av forekomsten av gastroenteritt knyttet til næringsmidler.

Likeledes vil en temperaturøkning bedre livsvilkårene for visse smittebærere, som f.eks. flått, og føre til en stadig utvidelse av områdene hvor de finnes, samt til en forlengelse av aktivitetsfasen, og dermed øke risikoen for vektoroverførte infeksjonssykdommer (lyme borreliose, meningoencefalitt på forsommeren).

Klimaendringene fører til økning av allergier – helse og flora

Allergisk rhinokonjunktivitt (høysnue) er en av de hyppigste sykdommene for både barn og voksne. På grunn av klimaforandringene starter vegetasjonsfasen tidligere, og den varer lenger. Dermed forlenges høysnuesesongen for allergikere. I tillegg fremmer temperaturøkningen innvandring av invasive plantearter som øker eksponeringen overfor allergener ytterligere. Et kjent eksempel på dette er ambrosia (ambrosia artemisiifolia), hvis pollen har et spesielt sterkt allergent potensial. I tillegg produserer ambrosia på grunn av den aktuelle CO2-økningen mer pollen enn tidligere (WIdO Report)

Aktivt klimavern som mulighet

Det kreves to grunnleggende strategier for å svekke de virkningene et endret klima har på vår helse: For det første tilpassing (resiliens), i den grad dette er mulig, og for det andre et aktivt klimavern som bremser og på sikt kan stanse prosessen med jordens oppvarming. Alle tiltak og investeringer som reduserer utslippet av drivhusgass tjener til å beskytte miljøet vårt og bevare vårt livsgrunnlag.

Kilder

The 2020 report of the Lancet Countdown on health and climate change: responding to converging crises. Lancet. 2021 Jan 9;397(10269):129-170

Eis, D., Helm, D., Laußmann, D., Stark, K. (2010). Klimawandel und Gesundheit – Ein Sachstandsbericht. Hrsg.: Robert Koch-Institut, Berlin

Günster, C., 2021. Versorgungs-Report: Klima und Gesundheit. Berlin: Medizinisch Wissenschaftliche Verlagsgesellschaft. DOI: https://doi.org/10.32745/9783954666270

More...

Sosial bærekraft hos MEDICE